Forslag til en PISA undersøkelse for dommere; en søken etter objektive kvalitetskriterier for rettsavgjørelser

Både i straffesaker og i sivile saker er det viktigste kriteriet for domstolenes kvalitet om avgjørelsen i den enkelte sak er objektivt korrekt. 

Man må se på domstolens begrunnelse. Drøfter avgjørelsen partenes faktiske og rettslige argumenter eller er den,  mer preget av synsing og tåkelegging enn en drøfting av faktum og juss.

En rettslig avgjørelses objektive kvalitet kan derfor i stor grad måles på i hvilken grad dommerens/dommernes begrunnelse og drøfting er relevant. Drøfting skal bygge på korrekt lovanvendelse rundt forholdet:

* Hvilke faktiske omstendigheter understøtter dommerens/domstolens konklusjon?

* Hvilke rettskilder støtter domstolens konklusjon og hvilke støtter den ikke?

Hva sier den høyere domstolen i sin vurdering og blir den fulgt slik tvistelover sier?

Et tredje mulig kriterium kan være knyttet til prosessledelsen og dommerens opptreden i denne forbindelse. Dette kan f.eks. være aktuelt for de tilfeller der den ene part ikke har fått fremlegge viktige bevis.

Det burde foretas en besvarelse fra parter som har vært i de forskjellige domstoler hvordan partene vurderte prosessledelsen ved domstolen. 1. Partisk og/eller svært upartisk

Dersom man innhenter besvarelser systematisk over tid vil man etterhvert komme ut med en poengstatestikk for den enkelte dommer og for den enkelte domstol. For å sikre anonymitet knyttet til besvarelsen bør dataen innhentes av en instans som er uavhengig av domstolene og Domstoladministrasjonen. Dette bør på plass sammen med lydopptak i alle domstoler.

Alle rettsaker bør bygge på likevektsprinsipp og være i henhold til rettferdig rettegang art 6.1. EMK.

En grunnleggende menneskerett.